Å flytte brikkene

Her får du en innføring om hvordan brikkene flyttes og hvor de starter. Nederst er også en forklaring på de to spesialtrekkene rokade og en passant.

Brikkenes oppstilling

Hver spiller har 16 brikker – 8 bønder og 8 offiserer. De hvite brikkenes startposisjon er på rad 1 og 2, de svarte på rad 7 og 8. Bøndene står på rad 2 og 7, offiserene på 1 og 8. Hvis brettet ikke er merket med tall på radene, er huskeregelen at a1 er et svart felt og at hvit følger alfabetet fra venstre mot høyre (a-b-c-d…)

Bonde

Bøndenes utgangsstilling er rad 2 (hvite) og 7 (svarte). Hver spiller har 8 bønder. I motsetning til alle de andre brikkene kan ikke bønder flyttes bakover. En bonde flyttes normalt ett felt forover, men den første gangen bonden flyttes fra utgangsposisjonen, kan den flyttes to felt forover så lenge ikke andre brikker står i veien. Bonden slår ikke brikker på samme måte som den flytter mellom felt. Bonden slår kun på skrå, ett felt forover og ett til siden. En bonde som kommer helt frem til motsatt ende av brettet, blir forvandlet til en annen brikke etter spillerens eget valg. Det mest vanlige er at den forvandles til dronning, da dette er den sterkeste brikken, men den kan også forvandles til springer, løper eller tårn. En bonde gis i spillet verdien 1. (Merk at dette ikke har noen betydning for sluttresultatet. Et parti ender enten med tap, seier eller remis uavhengig av hvor mange eller hvilke brikker spillerne har igjen på brettet.)

Springer

En springer kalles også hest. De hvite springerne starter på feltene b1 og g1, de svarte på b8 og g8. Springerne er de eneste brikkene som kan hoppe over andre brikker og dermed også de eneste av offiserene som kan flytte før det er gjort et bondetrekk. Springeren går vekselvis på hvite og svarte felt i noe som kan beskrives som en L-formet bevegelse: ett felt langs linjen eller raden brikken sto på, deretter to felt lenger bort, vinkelrett på den første delen av trekket. Dersom det står en brikke på feltet springeren lander på, blir denne brikken slått ut. En springer gis gjerne verdien 3, altså tilsvarende 3 bønder. På grunn av springernes unike bevegelsesmønster, er de de eneste brikkene som kan true andre brikker uten selv å kunne bli slått av brikken den selv truer.

Løper

I startoppstillingen står de hvite løperne på feltene c1 og f1, og de sorte på c8 og f8. Løperne flyttes diagonalt og omtales gjerne med navn som henspiller på hvilke felt de kan gå på, sortfeltsløperen og hvitfeltsløperen. Løperen regnes i utgangspunktet som like verdifull som en springer (3 poeng), men stillingen på brettet kan gjøre at den praktiske verdien av springer og løper allikevel kan være forskjellig.

Tårn

Hver spiller starter med to tårn, ett i hvert av hjørnene som er nærmest spillerens egen side. De beveger seg i rett linje forover, bakover og sidelengs og så langt en ønsker, så lenge det ikke står brikker i veien. Tårnene kan dermed gå på alle felter i motsetning til løperne som bare beveger seg på enten hvite eller svarte felt. Derfor regnes de som mer verdifulle enn løperne og gis verdien 5.

Dronning

Dronningen er den sterkeste brikken på sjakkbrettet, fordi den kan flytte både som et tårn og en løper. Den gis gjerne verdien 9 eller 10. Hvit dronning starter på hvitt felt (d1), mens svart dronning starter på svart felt (d8). En grei huskeregel er hvit dronning på hvit d («d» for droninng) og svart dronning på svart d.

Konge

Kongen er den viktigste brikken i sjakk. Alt dreier seg om å angripe motstanderens konge og forsvare sin egen. Kongen kan kun bevege seg ett felt om gangen: forover, bakover, sidelengs eller diagonalt (bortsett ved rokade, se under). Den er sjeldent aktivt med i spillet før mot slutten, men da er den også ofte veldig verdifull i det praktiske spillet. Hvit konge starter på e1, mens den svarte starter på e8.

Hvis motstanderen står i posisjon til å slå kongen i sitt neste trekk, er kongen i sjakk, og spilleren er tvunget til å oppheve sjakken. Dette gjøres ved å 1) flytte kongen til et felt hvor den ikke er truet, 2) slå brikken som truer kongen eller 3) flytte en annen brikke mellom. Hvis ikke noe av dette er mulig, er kongen sjakk matt og spillet tapt. Hvis kongen ikke er i sjakk, men spilleren ikke kan gjøre noen trekk uten å sette den i sjakk, sier man at kongen er satt patt og partiet ender remis (uavgjort).

rokade

Dette er et spesialtrekk der man flytter to brikker i ett trekk, nemlig kongen og et av tårnene. Rokaden skjer ved at kongen flyttes to felt til siden og deretter flyttes tårnet (det som står på den siden kongen flytter mot) til feltet som kongen passerte. Rokade kan kun gjøres èn gang av hver spiller og det er noen forutsetninger for at rokade kan utføres: 1) kongen kan ikke tidligere være flyttet, 2) tårnet som brukes i rokaden kan ikke tidligere være flyttet, 3) det står ingen brikker mellom kongen og tårnet som brukes i rokaden, 4) kongen må ikke stå i sjakk (være truet av en av motstandernes brikker), 5) feltet som kongen passerer må ikke være truet av en av motstanderens brikker eller 6) feltet som kongen flyttes til må ikke være truet.

Kort rokade skjer ved at den hvite kongen flyttes fra e1 til g1 og tårnet som står på h1 flyttes til f1. For svart er de tilsvarende feltene e8, g8, h8 og f8. Ved lang rokade flyttes den hvite kongen fra e1 til c1 og tårnet som står på a1 flyttes til d1.

En passant

En passant er fransk (uttales: anɡpasanɡ/, [ɑŋpʰaˈsɑŋ]) og betyr «i forbifarten». En passant kan gjennomføres av en spiller A med en gang etter at spiller B har flyttet en av sine bønder to felt frem og havnet rett ved siden av en av As bønder. Om B bare hadde gått ett felt fremover, ville A hatt muligheten til å ta bonden på vanlig måte. En passant-regelen tillater at dette mottrekket kan gjennomføres likevel, som om B bare hadde gått ett felt frem. A må utføre en passant-trekket umiddelbart etter at B har flyttet bonden to felt frem – dersom man utfører et annet trekk, bortfaller muligheten.

En passant-regelen ble innført for å rettferdiggjøre og forhindre misbruk av regelen om at bønder kunne få starte med å gå to felt frem. To-stegsregelen var ment for å få bøndene fortere i kamp, ikke for at de skulle kunne unngå kamp.